For deg som har hatt ubeskyttet samleie i områder eller med person(er) hvor det er økt risiko for å få seksuelt overførbare blodinfeksjoner.
Seksuelt overførbare blodinfeksjoner
Seksuelt overførbare infeksjoner
Har du hatt ubeskyttet samleie i et område hvor det er økt risiko for å få infeksjoner, hatt flere partnere eller risikosamleie (utsatte grupper) kan du ta en blodprøve for å avdekke dette.
Vi anbefaler at du tar prøven for HIV 2-3 uker etter mistenkt eksponering, og etter 3 uker for mistenk eksponering for syfilis. HIV-testen bør gjentas etter 3 måneder.
Tester for: Hepatitt A, B og C, HIV og syfilis.
Pris: 1273,- kr
Her kan du lese mer om symptomer ved de ulike tilstandene:
Hepatitter: De fleste som smittes med hepatitt A, B eller C får ingen eller få symptom, men alle typer virushepatitt kan gi symptomer i form av influensalignende plager, slapphet, kvalme, oppkast og gulsott.
HIV: Mange som er hivsmittet har få eller ingen symptomer på sykdom før det er gått flere år.
Cirka halvparten av de smittede vil 2–4 uker etter smittetidspunktet få en såkalt primærinfeksjon. Symptomene kan minne om influensa eller kyssesyke (mononukleose) med feber, sår hals og muskel- og leddsmerter. Noen får også utslett og forstørrede lymfeknuter.
Symptomene går gjerne over i løpet av 3 uker og den smittede føler seg helt frisk igjen. Virusmengden i blodet etter smitte vil gradvis avta i løpet av 4–6 måneder, for så å stabilisere seg på et visst nivå. Dette nivået er svært forskjellig fra person til person. Personer med stabil høy virusmengde, utvikler sykdom raskere enn personer med lavere virusmengde.
Symptomer på mer langt kommen hivsykdom kan være mange og være vanskelig å skille fra en rekke andre sykdommer.
Det alvorligste stadiet i sykdomsutviklingen kalles aids (ervervet immunsvikt syndrom) og oppdages ofte i forbindelse med utbrudd av en såkalt opportunistisk infeksjon. Hos en person med hivinfeksjon kan også første tegn på aids være langvarig feber eller diaré, betydelig og uforklarlig vekttap eller visse kreftformer.
Syfilis: Sykdommen inndeles i ulike stadier. Primær syfilis kan gi sår med opphøyd kant (hard sjanker) på smittestedet, ofte genitalt, inkludert anus, eller i munn/svelg. Hos omtrent halvparten av de smittede går sykdommen over i et sekundærstadium innen to år etter smitte. Spredning av bakteriene i blod- og nervesystem kan da gi ulike symptomer. Mest vanlig er et ikke-kløende utslett som typisk sitter i hender, fotsåler og på overkropp.
Nevrosyfilis kan oppstå fra uker til mange år ut i forløpet av ubehandlet syfilis, og kan for eksempel arte seg som svimmelhet, forstyrrelser i syn og hørsel. Om lag én av tre smittede som ikke er behandlet, utvikler etter flere år et såkalt tredje stadium. Da ses senskader blant annet i hjerte-/kar- og nervesystemet.
Latent syfilis er perioder mellom stadiene hos ubehandlede pasienter med positiv syfilistest. Da er det ikke merkbare symptomer, og kun en blodprøve kan avsløre sykdommen. I tidlig latent syfilis (innenfor første året etter smitte) er pasienten fortsatt smittsom og det er viktig å oppdage og behandle.